Edda: nordisk tidsskrift for litteraturforskning, Volume 9Gerhard von der Lippe Gran, Francis Bull Universitetsforlaget, 1918 - Literature |
Other editions - View all
Common terms and phrases
absolut Achilleus Afhandling Aineias almindelige altsaa Apollon arbeide arméen Atlantis Aulard ballader Bang blit bliver Blod blot brev baade Charon Cromwell digteren diktare dikten diktkonsten doktoranden døde Edda enkelte epiker Filosofi findes forfatter Forhold Formler fremstilling Fröding følgende første faar gamle ganske genom give grund gøre gång gaar Hegel Hektor helt Helvede heter historie historiske holde Hundredaar hører Ibsen igjen Iliaden imot kamp Kant karakter Karl Karl X Gustav kaukonerne king kjendt Kjerulf kongen kritik landskap litt Livius Logeman Mand menneskelige Metode møter maatte netop ning norske næsten nævner något Oliver Opfattelse parlamentet person Platon platonismen poesi politiske Poseidon puritanerne qu'il replik Retsvidenskab Rose royalisterne satirer Schweigaard sidste Skamandros skildring skrevet sköna Snorre Sokrates sted Strabon staar synes særlig saaledes Taine tanke tilfælde Troja tyske Filosofi tænker Udtryk undersøkelser utgave Varianter verk videnskabelige virkelig viser væsentlig Västergötland Zeus äro Aand
Popular passages
Page 89 - Alt siden vi tabte den Ære, Guds Billedes Frugter at bære, Var Verden forvildet og øde, Vi alle i Synden bortdøde. Som Tidsler ej mere kan due, End kastes i brændende Lue, Saa tjente ej Verden til andet, End vorde ved Ilden forbandet. Da lod Gud en Rose opskyde, Og Sæden omsider frembryde, At rense og ganske forsøde Vor Vækstes fordærvede Grøde.
Page 165 - Guldet fick makt att förtrycka, rikmännens kast, en förnäm myriad, stal millionernas lycka, åt och drack och var glad, vann sin förfinings segrar, och nöden växte med segrarnas rad.
Page 179 - Rump : or an Exact Collection Of the Choycest Poems and Songs relating to the Late Times. By the most Eminent Wits, from Anno 1639. to Anno 1661.
Page 177 - where licenses are required" besides their own names and addresses. " And, whereas divers vagrant persons, of idle "conversations, having forsaken their usual callings, and '; accustomed themselves after the manner of hawkers to sell " and cry about the streets, and in other places, pamphlets " and other books, and under colour thereof are found to ''• disperse all sorts of dangerous libels, to the intolerable dis...
Page 189 - Which nobody can deny. A brewer may make his foes to flee, And raise his fortunes so that he Lieutenant-general may be, Which nobody can deny. A brewer may be all in all, And raise his powers both great and small, That he may be a lord general, Which nobody can deny.
Page 195 - Swede, Do bring him again whether he will or no. " And now I would gladly conclude my song With a prayer, as ballads are "wont to do ; But yet I'll forbear, for I think ere't be long, We may have a King and a Parliament too.
Page 205 - I will give him three kingdoms; for then they will not be worth the having, and the devils proffer, and my legacy, will be all one. Item, I give to the wife of Oliver Cromwell, for his keeping the covenant in the right sense by murdering the King, a groat a day. Item, I give to the late Secretary Thurloe my debt due to me from his master and the Rump, for monies expended by me for their use in Scotland, which was to be rtpaid me out of the commission for discoveries, when I was last in lxindon, by...
Page 90 - Saa faae I vor JEsum i tale, Thi roserne voxe i dale. Nu, JEsu, du stedse skal være Min smykke, min rose og ære, Du gandske mit hierte betager, Din sødhed jeg finder og smager. Min rose mig smykker og pryder, Min rose mig glæder og fryder; De giftige lyster hand døder, Og korset saa liflig forsøder.
Page 140 - Ah jeg seer, at her er Lys : se der er jo Blaaminlil! O af Taagen Kraftens Gud, ved at tænde Solen, ud vikled mig og min Kanin: mig som Blomst, og den som Rod. Og fra samme Sol vort Blod runden er i os som Skin. Dog da Pys i Taagen laae, dybere end mig, saa varm Straalen kunde ham ei naae, som den sank sig i min Barm. Fisk og Orm, som dybest laae, kunde knapt en Afglands faae.
Page 89 - Al verden nu burde sig fryde, Med psalmer mangfoldig udbryde, Men mangen har aldrig fornommen, At rosen i verden er kommen. Forhærdede tidsel-gemøtter, Saa stive som torne og støtter, Hvi holde I eder saa ranke I stoltheds fordervede tanke?